Lífríkið í Harðangursfirði í Noregi er við heljarþröm. Mengun frá sjókvíaeldi er að soga upp súrefni í sjónum og drepa fjörðinn.
Við erum að endurtaka öll sömu mistökin og hafa áður verið gerð í Noregi. Það er enginn vafi á því að við munum fá svona fyrirsögn um íslenska firði ef sjókvíaeldið verður ekki stöðvað hér.
Í umfjöllun Dagens Næringsliv segir meðal annars:
Seniorrådgiver og biolog Tom N. Pedersen hos Statsforvalteren i Vestland har brukt sommerferien på å studere nye overvåkningsdata fra Norges største oppdrettsfylke. …
Fortsetter oppdrettsnæringen å slippe ut så mye næringssalter som den gjør i dag, risikerer vi at oksygenet vil forsvinne fra de dypeste delene av fjorden. Oksygennivået har allerede kommet ned mot grenseverdiene for vannkvalitet. Det eneste som vil hindre at vi kommer dit, er å begrense utslippene, ifølge Pedersen. I dag er det fiskeoppdrett som er den klart største kilden til utslipp av næringssalter.
– «Hvor mye tåler Hardangerfjorden?». Det har vært det store spørsmålet helt siden vi begynte med oppdrett for 30 år siden, sier Pedersen,
– Men nå er vi der, vi må ta en fot i bakken og vurdere hvor mye mer akvakultur vi kan tillate.
…
Ifølge Pedersen er det først og frem utslipp av nitrogen som er den kritiske faktoren i sjøvann. Nitrogen er det samme som næringssalter, og fungerer som gjødsel. Det får andre ting til å gro. Og blir det tilført for mye nitrogen, blir det overgjødsling. Da gror fjorden igjen, oksygenet i de dypeste delene av fjorden blir brukt opp og i verste fall blir det ikke levelig for fisk og andre dyr i fjorddypet.
I en artikkelserie har DN beskrevet hvordan norske settefiskanlegg, små fabrikker som forsyner oppdrettsnæringen med småfisk og smolt, spyler ut avfall fra produksjonen. Anleggene er helt avhengige av ferskvann for å produsere laksefisk og ligger ofte innerst i fjorder og tett på naturperler. DNs kartlegging viser at hvert tredje anlegg ikke er blitt kontrollert av miljømyndighetene. Og når kontrollørene først har gjennomført tilsyn, finner de avvik ni av ti ganger.
Utslipp fra både settefiskanlegg og sjøbaserte oppdrettsanlegg består i all hovedsak av fiskeskitt, fiskefor og slam. Det vil si organisk materiale og næringssalter.
– 60 prosent av nitrogentilførselen til Hardangerfjorden stammer fra oppdrett. Det er vel dokumentert, det har vi god oversikt over, sier Pedersen.
– Men vi kan ikke måle næringssalter direkte. Næringssalter blir raskt tatt opp av de mikroskopiske plantene i fjorden. Derfor måles isteden konsekvensene av gjødslingen, altså mengden av det som gror.
Det blir blant annet målt på klorofyll i vannmassene, forklarer Pedersen. Mye av overgroingen har også blitt synlig for folk som ferdes i strandsonen.
– Det kalles blant annet for lurv, grønske og trådalger.
Klimaendringene forsterker effekten av utslippene fra oppdrettsbransjen. Utskiftingen av vann i fjorden skjer sjeldnere enn tidligere, og det svekker evnen til å ta imot og tåle gjødselen som blir tilført, ifølge Pedersen.
– Og nå ser vi at overgroingen i Hardangerfjorden har økt med 50 prosent. Når økningen er på mer enn 50 prosent, er det per definisjon overgjødsling. Det betyr brudd på EUs vanndirektiv, sier Pedersen.
– Og hva betyr det?
– At vi er i ferd med å bryte internasjonale lover. Det har vi ikke sett før. Og det betyr at vi må tenke oss godt om før vi gir flere utslippstillatelser, sier Pedersen.
– Som forvaltningsorgan bryter vi loven hvis vi med viten og vilje gir utslippstillatelser som vi har kunnskap nok til å vite at fører til en miljøforverring.