Í nýrri áhættumatsskýrslu efnahags- og umhverfisbrotadeildar norsku lögreglunnar er vakin sérstök atygli á brotastarfsemi fyrirtækja sem stunda laxeldi í sjókvíum. Bent er á að samkvæmt Europol geti umhverfislagabrot verið jafn ábatasöm og fíkniefnaviðskipti en hins vegar sé erfiðara að standa hina brotlegu að verki. Í skýrslunni er mælt með hertu regluverki og eftirliti.
Gríðarlegur fjöldi sjókvíaeldisstöðva við strandlengju Noregs og staðsetning fjarri byggð minnka líkurnar á að komist upp um umhverfisglæpina en fleira gerir rannsókn þessarar brotastarfsemi erfiða.
„Já, það er hluti af veikleikanum að mikið af þessum glæpum á sér stað á stöðum þar sem fáir búa,“ segir Pål Lønseth, yfirmaður efnahags- og umhverfisbrotadeildar norsku lögreglunnar í meðfylgjandi frétt og bendir á að brotin kunni „að eiga sér stað á svæðum þar sem hagsmunir eru fólgnir í því að reksturinn gangi vel. Það skapar líka veikleika varðandi að upplýsa og berjast gegn glæpum.“
Engin ástæða er til að efast um að það sama á við hér á landi og mögulega enn frekar. Tæknin í þessum skaðlega iðnaði var flutt inn frá Noregi og ósiðirnir líka.
Norski fréttamiðillin e24 fjallar um málið:
– Miljøkriminalitet er ifølge Europol like lønnsomt som narkotikahandel, men vanskeligere å oppdage.
Det sier Økokrim-sjef Pål Lønseth når han for første gang legger frem en trusselvurdering av miljøkriminaliteten i Norge, der han ønsker økt innsats. …
Lovbrudd i lakseoppdretten trekkes frem som en av hovedutfordringene. Lønseth viser til at det her er store penger å tjene på å ikke forholde seg til regelverket. …
Lønseth forteller at miljøkriminalitet i oppdrett ser ut til å være jevnt fordelt mellom store og små selskaper. …
Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland leder avdelingen for miljøkrim. Han medgir at det er stor sjanse for å komme unna med lovbrudd med tilsynskapasiteten i lakseoppdretten.
– Ja, mørketallene er nok store på dette området, sier han til E24.
– Etterlevelse av regelverket kan være kostbart og i noen tilfeller redusere produksjonen. Det gir enkelte aktører økonomiske incentiver til å ta snarveier, sier han.
Hans Tore HøviskelandFørstestatsadvokat og leder ved miljøkrimenheten i Økokrim.
Førstestatsadvokaten tilføyer at de fleste aktørene følger regelverket.
– Men vi ser også at alvorlige lovbrudd likevel forekommer i hele næringskjeden, fra fôrproduksjon til slakt i havbruksnæringen, sier han.
…
Økokrim er spesielt bekymret for rømming fra oppdrett, fordi det rammer villfiskbestanden.
I 2024 økte antallet oppdrettslaks på rømmen til 104.070, det høyeste på fem år. Men det er grunn til å anta at det reelle tallet på laks som rømmer er høyere, skriver Økokrim.
Starten på 2025 har vist det høyeste antallet rømte fiske siden 2019. I september ble det satt ny rekord i antall meldte rømminger.
– Det at antallet rømminger er blitt så høyt kan ikke bare skyldes tilfeldigheter, sier Høviskeland.
Økokrims rapport viser at mange oppdrettsanlegg mangler nøyaktig oversikt over antall fisk i anleggene.
…Blant Økokrims anbefalinger er å styrke tilsynsmyndighetenes kontrollvirksomhet og gjensidig informasjonsdeling mellom politi og tilsynsmyndigheter.
Økokrims hovedpunkter i trusselvurderingen:
- Natur og faunakriminalitet: Ulovlige inngrep i naturen, ulovlig hogst og ulovlig jakt på fredet rovvilt.
- Havbruk- og fiskerikriminalitet: Kriminalitetstrusler innenfor oppdrett- og fiskeri, ulovlig fiske og mangelfull sikring av oppdrettsanlegg.
- Forurensningskriminalitet: Ulovlig deponering av forurensede masser og avfall på land, og marin forsøpling og forurensning.
- Kriminelle aktører i et lukrativt, globalt marked: Grensekryssende miljøkriminalitet. Ulovlig eksport av avfall, ulovlig handel med ville dyr og planter, ulovlig eksport av utrangerte kjøretøy, og ulovlig import av varer.