Meiriháttar neyðarástand er í sjókvíum við Norður-Noregs vegna „sprengingar“ í fjölda laxalúsar segir í meðfylgjandi frétt norska ríkissjútvarpsins NRK.
Í fréttinni kemur fram að sjókvíaeldisfyrirtækin hafi verið „gripin í bólinu“ óundirbúin fyrir þetta skelfileg ástand. Þau þurfa nú að hefja slátrun á gríðarlegum fjölda eldislaxa til að koma í veg fyrir meiriháttar dýravelferðarvanda.
Ástæðan fyrir þessum gegndarlausa lúsasmiti er hækkandi sjávarhiti og mikið magn af eldislöxum í sjókvíum á svæðinu.
Sérfræðingar norsku Hafrannsóknastofnunarinnar hafa varað í nokkur ár við þessari hættu. Þeir benda á að loftslagsbreytingar valda hækkun á hitastigi sjávar og aðstæður fyrir sjókvíaeldi séu að breytast varanlega.
Hér við land er innan við ár frá því enn verri lúsafaraldur olli dýravelferðarmartöð af áður óþekktu umfangi á sunnanverðum Vestfjörðum. Helstu ráðgjafar sjókvíaeldisfyrirtækjanna hér fullyrtu að laxalús yrði ekki vandamál hér við land. Þeir höfðu ævintýralega rangt fyrir sér i þeim efnum einsog flestum öðrum í tengslum við þennan stórskaðlega iðnað.
Varmere vann kan både skade fisken direkte og påvirke sykdomsbildet i merdene.
I tillegg gir varmere vann oppblomstring av lakselus, noe som har ramme Nord-Norge knallhardt.
Tallene til HI er tydelig. Temperaturene i havet var flere steder i nord rundt 4–5 grader over normalen.
…
– Når vannet blir varmere, formerer lusa seg fortere. I tillegg blir den mer smittsom. 15–16 grader er optimale forhold for lakselus, forteller Anne Dagrun Sandvik.
Oppdrettsnæringen på Vestlandet og deler av Trøndelag opplever ofte denne type temperaturer og oppblomstring av lakselus.
– Men at det skulle komme en så kraftig endring i Nord-Norge i år, var de ikke rustet for, sier Sandvik.
Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge kaller situasjonen i Nord-Norge ekstrem. Han erkjenner at oppdrettsselskapene ikke var godt nok forberedt.
…
Allerede i 2021 advarte HI om at høyere temperaturer vil føre til mer lakselus i norske fjorder. Og internasjonale klimaforskere mener at såkalte marine hetebølger vil forekomme oftere og være heftigere fremover.
– Vi blir for eksempel nødt til å tenke nytt rundt hvor mye fisk som kan settes ut i sjøen, sette i gang avlusning tidligere og sørge for å være nødvendig rustet for at det kan skje igjen, sier Anne Dagrun Sandvik.