„Emissions from a medium-sized fish farm with a production of 3,120 tons of farmed salmon are equivalent to wastewater discharges from a city of around 50,000 inhabitants.“

Þetta er úr skýrslu norsku Umhverfisstofnunarinnar frá 2010, sem síðar sofnaði á verðinum. Eða það sem er líklegra, var svæfð með sameiginlegu átaki hagsmunagæslusamtaka á borð við hin íslensku SFS og handgenginna stjórnmálamanna.

Við höfum sömu uppskrift á Íslandi og í öðrum löndum þar sem þessi mengandi iðnaður hefur komið sér fyrir.

Ef Jens Garðar Helgason og félagar hjá Kaldvík, og þau sem stilla sér upp með þeim á Alþingi, fá vilja sínum framgengt, mun mengun frá 10.000 tonna eldi í Seyðisfirði verða álíka og frá 160.000 manna byggð: fiskaskítur, fóðurleifar, örplast, lyf og þungmálmar.

Ár eftir ár eftir ár mun þessi kokkteil streyma í Seyðisfjörð.

Fréttin birtist á Intrafish:

«Vi er bekymret for at økte utslipp fra fiskeoppdrett, sammen med økende sjøtemperatur, kan gi overgjødslingsproblemer. Det kan i verste fall føre til færre dyr og planter i sjøen og gi en livløs bunn, noe som igjen vil forringe verdien av fiske, friluftsliv og turisme.»

Uttalelsen over fra 2009 tilhører utrolig nok Miljødirektorats direktør, den gang direktør i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), Ellen Hambro.

I dag, 15 år og millioner av tonn med utslipp senere – de hun uttrykte så stor bekymring for – framstår Hambro mest som en maktens sufflør som velger å se en annen vei.

Passiv
For Miljødirektoratet forholder seg i dag passiv til det forgjengeren Klif i 2010 anslo slik: «Utslipp fra et middels stort oppdrettsanlegg med en produksjon av 3120 tonn oppdrettslaks, tilsvarer et avløpsutslipp fra en by på rundt 50.000 innbyggere».

Uttalelsene det refereres til over, begynner å bli noen år gamle. Det er rett og slett vanskelig å finne noen av nyere dato som går like langt – og det til tross for at oppdrettsindustrien har lagt på seg 700.000 tonn siden 2009.

Dermed kan man fort undre seg over om Miljødirektoratets direktør har gitt sine ansatte munnkurv i miljørelaterte spørsmål knyttet til havbruksindustrien.

Flere utfordringer
Utfordringene med kobberutslipp/tralopyril, avlusingsmidler, næringssalter og organisk materialet, lakselus, rømming og ikke minst mikroplast som har fått en betydelig oppmerksomhet de siste årene, har ikke fått noen oppmerksomhet under Ellen Hambros ledelse.

Ifølge en Sintef-rapport fra 2018 står det 192.000 tonn plast som har lekkasje til miljøet, fordelt på flyteringer, nøter, fortøyninger, bunnringer, fôrslanger, tauverk, leppefiskskjul, luseskjørt m.m. I dag er tallet enda høyere med referanse til en økning i lokaliteter samt utvidelse av eksisterende anlegg. …