„Emissions from a medium-sized fish farm with a production of 3,120 tons of farmed salmon are equivalent to wastewater discharges from a city of around 50,000 inhabitants.“
Þetta er úr skýrslu norsku Umhverfisstofnunarinnar frá 2010, sem síðar sofnaði á verðinum. Eða það sem er líklegra, var svæfð með sameiginlegu átaki hagsmunagæslusamtaka á borð við hin íslensku SFS og handgenginna stjórnmálamanna.
Við höfum sömu uppskrift á Íslandi og í öðrum löndum þar sem þessi mengandi iðnaður hefur komið sér fyrir.
Ef Jens Garðar Helgason og félagar hjá Kaldvík, og þau sem stilla sér upp með þeim á Alþingi, fá vilja sínum framgengt, mun mengun frá 10.000 tonna eldi í Seyðisfirði verða álíka og frá 160.000 manna byggð: fiskaskítur, fóðurleifar, örplast, lyf og þungmálmar.
Ár eftir ár eftir ár mun þessi kokkteil streyma í Seyðisfjörð.
«Vi er bekymret for at økte utslipp fra fiskeoppdrett, sammen med økende sjøtemperatur, kan gi overgjødslingsproblemer. Det kan i verste fall føre til færre dyr og planter i sjøen og gi en livløs bunn, noe som igjen vil forringe verdien av fiske, friluftsliv og turisme.»
Uttalelsen over fra 2009 tilhører utrolig nok Miljødirektorats direktør, den gang direktør i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), Ellen Hambro.
I dag, 15 år og millioner av tonn med utslipp senere – de hun uttrykte så stor bekymring for – framstår Hambro mest som en maktens sufflør som velger å se en annen vei.
Passiv
For Miljødirektoratet forholder seg i dag passiv til det forgjengeren Klif i 2010 anslo slik: «Utslipp fra et middels stort oppdrettsanlegg med en produksjon av 3120 tonn oppdrettslaks, tilsvarer et avløpsutslipp fra en by på rundt 50.000 innbyggere».Uttalelsene det refereres til over, begynner å bli noen år gamle. Det er rett og slett vanskelig å finne noen av nyere dato som går like langt – og det til tross for at oppdrettsindustrien har lagt på seg 700.000 tonn siden 2009.
Dermed kan man fort undre seg over om Miljødirektoratets direktør har gitt sine ansatte munnkurv i miljørelaterte spørsmål knyttet til havbruksindustrien.
…
Flere utfordringer
Utfordringene med kobberutslipp/tralopyril, avlusingsmidler, næringssalter og organisk materialet, lakselus, rømming og ikke minst mikroplast som har fått en betydelig oppmerksomhet de siste årene, har ikke fått noen oppmerksomhet under Ellen Hambros ledelse.Ifølge en Sintef-rapport fra 2018 står det 192.000 tonn plast som har lekkasje til miljøet, fordelt på flyteringer, nøter, fortøyninger, bunnringer, fôrslanger, tauverk, leppefiskskjul, luseskjørt m.m. I dag er tallet enda høyere med referanse til en økning i lokaliteter samt utvidelse av eksisterende anlegg. …