Svona lítur þorskur og ufsi út sem veiðist í fjörðum með sjókvíaeldiskvíar. „Lifrin er óeðlilega þrútin og holdið losnar í sundur þegar er reynt að gera að fiskinum.
Þetta er óætur og illa lyktandi fiskur, segir í umfjöllun Nordnorsk Debatt. Áhrif sjókvíaeldis á lífríkið eru ömurleg.
„Som bildet viser var nesten all fisken full av pellets fra anleggene, eller «fòrsprengt», som vi sier. Noen spydde ut hele pellets i båten og leveren var unaturlig stor. Det luktet dritt av den, og fiskekjøttet hang ikke sammen da jeg forsøkte å filetere. All fisken måtte kastes.
Toppsundet var tidligere «matfatet» for folk i nærheten, et fiskerikt område som som har gitt mat og inntekt i generasjoner. Slik er det ikke lenger. Man må ut i havgapet for å få fisk av god kvalitet.
Der er i dag tre anlegg i sundet, to fra Nordlaks og ett utenfor Dale fra Salaks. Sistnevnte kom etter de to andre to og har ført til betydelig forverring av situasjonen. Det er kjent at særlig seien lokkes til anleggene og står og beiter på spill-fòr som havner under merdene sammen med avføringen fra laksen. Som kjent kan et anlegg ha mere enn 200 000 laks samlet på et lite område, så her er lett tilgang på mat for både sei og torsk.
Lakseoppdrett er svært plaget av lakselus som lager svære sår på fisken. Den kan bekjempes med mekanisk rensing eller med lusegift i form av badebehandling eller som tilsetning til laksefòret.“