Svona er ástandið nú orðið í norskum fjörðum.
Þessu liði var bara leyft að koma hingað með þennan hroða.
Svei þeim og húskörlunum sem greiddu götu þeirra.
Í ítarlegri umfjöllun Dagens Næringsliv kemur meðal annars fram:
Seniorrådgiver og biolog Tom N. Pedersen hos Statsforvalteren i Vestland har brukt sommerferien på å studere nye overvåkningsdata fra Norges største oppdrettsfylke.
– Jeg hadde aldri trodd vi skulle finne det vi ser nå, sier Pedersen.
– Det er første gang i Norge at et så stort fjordområde som helhet blir påvirket.
Han er forberedt på at nyheten vil være brutal for mange. Han er også forberedt på at noen vil stille spørsmål ved funnene. Han har gått over målingene igjen og igjen. Men dataene viser ifølge Pedersen det samme hver gang: Smertegrensen for hvor mye nitrogenutslipp Hardangerfjorden kan tåle, er snart nådd.
Fortsetter oppdrettsnæringen å slippe ut så mye næringssalter som den gjør i dag, risikerer vi at oksygenet vil forsvinne fra de dypeste delene av fjorden. Oksygennivået har allerede kommet ned mot grenseverdiene for vannkvalitet. Det eneste som vil hindre at vi kommer dit, er å begrense utslippene, ifølge Pedersen. I dag er det fiskeoppdrett som er den klart største kilden til utslipp av næringssalter.
– «Hvor mye tåler Hardangerfjorden?». Det har vært det store spørsmålet helt siden vi begynte med oppdrett for 30 år siden, sier Pedersen,
– Men nå er vi der, vi må ta en fot i bakken og vurdere hvor mye mer akvakultur vi kan tillate. …
Ifølge Pedersen er det først og frem utslipp av nitrogen som er den kritiske faktoren i sjøvann. Nitrogen er det samme som næringssalter, og fungerer som gjødsel. Det får andre ting til å gro. Og blir det tilført for mye nitrogen, blir det overgjødsling. Da gror fjorden igjen, oksygenet i de dypeste delene av fjorden blir brukt opp og i verste fall blir det ikke levelig for fisk og andre dyr i fjorddypet.
I en artikkelserie har DN beskrevet hvordan norske settefiskanlegg, små fabrikker som forsyner oppdrettsnæringen med småfisk og smolt, spyler ut avfall fra produksjonen. Anleggene er helt avhengige av ferskvann for å produsere laksefisk og ligger ofte innerst i fjorder og tett på naturperler. DNs kartlegging viser at hvert tredje anlegg ikke er blitt kontrollert av miljømyndighetene. Og når kontrollørene først har gjennomført tilsyn, finner de avvik ni av ti ganger. …
– 60 prosent av nitrogentilførselen til Hardangerfjorden stammer fra oppdrett. Det er vel dokumentert, det har vi god oversikt over, sier Pedersen.
– Men vi kan ikke måle næringssalter direkte. Næringssalter blir raskt tatt opp av de mikroskopiske plantene i fjorden. Derfor måles isteden konsekvensene av gjødslingen, altså mengden av det som gror.
Det blir blant annet målt på klorofyll i vannmassene, forklarer Pedersen. Mye av overgroingen har også blitt synlig for folk som ferdes i strandsonen.
– Det kalles blant annet for lurv, grønske og trådalger.
Klimaendringene forsterker effekten av utslippene fra oppdrettsbransjen. Utskiftingen av vann i fjorden skjer sjeldnere enn tidligere, og det svekker evnen til å ta imot og tåle gjødselen som blir tilført, ifølge Pedersen.
– Og nå ser vi at overgroingen i Hardangerfjorden har økt med 50 prosent. Når økningen er på mer enn 50 prosent, er det per definisjon overgjødsling. Det betyr brudd på EUs vanndirektiv, sier Pedersen.
– Og hva betyr det?
– At vi er i ferd med å bryte internasjonale lover. Det har vi ikke sett før. Og det betyr at vi må tenke oss godt om før vi gir flere utslippstillatelser, sier Pedersen.
…