„Þetta gengur ekki lengur,“ segir sjávarútvegsráðherra Noregs um hrikalegan dýravelferðarvanda í sjókvíaeldi við landið. Sjúkdómar, sníkjudýr og almennur aðbúnaður eldislaxanna valda því að stór hluti þeirra deyr í kvíunum áður en kemur að slátrun.
Norski viðskiptamiðillinn Börsen fjallar um þetta ástand í meðfylgjandi frétt.
Það sorglega er að sömu viðbrögð koma frá norsku ráðafólki á hverju ári í kjölfar birtingar á ársskýrslu norsku dýralæknastofnunarinnar. Dauðinn í sjókvíunum er alltaf jafn hrikalegur og ráðherrar krefjast breytinga. En svo gerist ekki neitt vegna þess að lög og reglur eru sniðin að hagsmunum fyrirtækjanna en ekki velferð eldisdýranna.
Eins ömurlega og það hljómar þá er dauðshlutfallið enn þá hærra í sjókvíum hér við land í Noregi. Eldislaxarnir eru látnir þjást í þágu hagsmuna hluthafanna hér líka.
Hverjir vilja leggja sér til munns matvöru sem er framleidd með þessum hætti?
Í umfjöllun Börsen kemur m.a. fram:
„Intensiv produksjon og avlusningsoperasjoner økte helse- og velferdsproblemene i lakseoppdrett. Det viser Fiskehelserapporten 2022 som onsdag ble presentert i Bergen.
Fiskehelserapporten er Veterinærinstituttets årlige statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk og villfisk bygget på offisiell statistikk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier. Årets rapport er den 20. i rekken.
Rapporten inneholder også resultater fra en spørreundersøkelse blant fiskehelsepersonell og inspektører fra Mattilsynet, samt vurderinger av situasjonen, trender og risiko. …
Fjorårets rapport var nedslående. Den avdekket at flere laks en noen gang døde en for tidlig død i norsk oppdrett i 2021.
I 2022 var dødstallene enda høyere. 16,1 prosent av laksen døde i den såkalte sjøfasen. 17,1 prosent for regnbueørret. Dette betyr at et rekordhøyt antall oppdrettslaks gikk tapt i sjøfasen i 2022. Antallet var 58 millioner.
Tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen er også høy. Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022. …
Overfor Børsen presiserer Skjæran at ansvaret først og fremst ligger hos næringen, og at det er en stor jobb som må gjøres.
– Så ligger hovedansvaret på næringen selv, sånn er dyrevelferdslovgiviningen vår oppbygd. Men så ligger det også et ansvar på oss som myndigheter. Så det blir et tema i den stortingsmeldingen vi skal levere om dyrevelferd, sier fiskeriministeren til Børsen.
At dødeligheten øker fra år til år, må ta slutt, mener statsråden.
– Vi må snu utviklingen. Den kan ikke fortsette. Heldigvis er dette en felles interesse. Dette er noe som koster selskapene veldig dyrt, så det er i selskapenes økonomiske interesse å gjøre den jobben som må gjøres.“