Í fyrra drápust 59,3 milljónir laxa í sjókvíum við Noreg. Til samanburðar drápust árin þar á undan um 53 milljónir laxar í kvíum hvert ár. Mikill þörungablómi í hafi er skýringin hækkuninni milli ára en um átta milljónir laxa köfnuðu í sjókvíum af þeim sökum í fyrra. Þetta kemur fram í nýrri skýrslu frá Norsku dýralæknastofnuninni.
Norsk stjórnvöld hafa á hverju ári sagt þennan gríðarlega fiskidauða vera ólíðandi og að iðnaðurinn verði að bæta ráð sitt. Þrátt fyrir miklar heitstrengingar er niðurstaðan sú að fleiri fiskar drápust í fyrra en árin þar á undan.
Þetta er ekki boðleg aðferð við matvælaframleiðslu. Við segjum nei við sjókvíaeldi.
„Dødelighet betraktes som en av flere indikatorer på fiskens helse og velferd. De nasjonale dødelighetstallene for 2018 og 2019 lar seg imidlertid ikke sammenligne direkte grunnet algedøden i Nordland og Troms i mai 2019 da ca. 8 millioner laks gikk tapt. Hendelser som algeoppblomstringen er viktige for å håndtere tap og beredskap i forhold til miljøendringer, men de sier ikke så mye om fiskens generelle helsesituasjon.
Veterinærinstituttet har nylig lansert en ny applikasjon som viser Statistikk over dødelighet og tap av laks og ørret.
Ser en bort fra dette unntaket, var den totale dødeligheten i 2019 på 44, 8 millioner laks, mot 46,2 millioner i 2018. Det totale tapet av oppdrettslaks (inkludert følgene av algeoppblomstringen, av rømninger og utkast mm) var på 59,3 millioner individer i 2019. Dødelighet utgjør 89,1 prosent av dette tallet.“