Áfram heldur að síga verulega á ógæfuhliðina í Noregi þar sem eldislax hefur nú blandast 67,2% villtra laxastofna. Myndin sem hér fylgir sýnir hversu hrikaleg staðan er orðin. Gulu, appelsínugulu og rauðu punktarnir eru merki um þá staðbundnu stofna sem hafa skaðast.
Erfðablöndunin við húsdýrin veikir getu villtu stofnanna til að lifa af í náttúrunni og eykur þannig líkurnar á að villti laxinn deyi út.
Rannsóknir norsku Hafrannsóknastofnunarinnar og Náttúrufræðistofnunar Noregs sýna að erfðablöndunin hefur snarversnað á undanförnum árum.
Þetta er þvert á það sem sjókvíaeldisfyrirtækin halda fram um að færri fiskar sleppi úr netapokunum en áður.
Að þau haldi því fram er hinsvegar í fullu samræmi við almenn undanbrögð þeirra við að upplýsa um sleppingar, rifin net, dauða eldisdýra, fjölda sníkjudýra og sjúkdóma í sjókvíunum.
Á það við um þessa starfsemi í Noregi og hér á Íslandi, en hingað hafa verið flutt inn öll þau ömurlegu vinnubrögð og ósiðir sem viðgangast í þessum skaðlega iðnaði.
Sjókvíaeldi er óboðleg aðferð við matvælaframleiðslu.
Í frétt Norsku Náttúrufræðistofnunarinnar segir m.a.:
Da Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks ble etablert fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) i oppdrag å beregne i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i ville laksebestander. I 2016 ble 125 laksebestander klassifisert med hensyn til genetisk innkryssing av oppdrettslaks i villaks. Tre påfølgende rapporter har klassifisert henholdsvis 175, 225 og 239 villaksbestander, inklusive alle Nasjonale laksevassdrag.
I en ny rapport har NINA og HI klassifisert graden av genetiske endringer i 250 laksebestander. Til sammen representerer disse bestandene 95% av villaksen i Norge. Datamaterialet består av laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser.
Store genetiske endringer påvist i 31% av bestandene
Den genetiske statusen i 250 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser: (Figur 1):
- Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 82 bestander (32,8 %)
- Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 70 bestander (28,0 %)
- Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 21 bestander (8,4 %)
- Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 77 bestander (30,8 %).
Dette er dårligere enn ved tidligere klassifiseringer. Moderate til store genetiske endringer er nå påvist i 98 laksebestander (oransje og røde punkter i Figur 1). Dette tilsvarer 39 % av alle bestander, opp fra 32 % i den første klassifiseringen i 2016.
Blant vassdragene som har fått dårligere status siden forrige klassifisering finner vi Namsen, en av Norges største laksebestander. Lærdalselva, Stjørdalselva og Repparfjordelva har også blitt nedgradert til svært dårlig tilstand. Den tydeligste forbedringen finner vi i områder uten, eller med lite, lakseoppdrett på Øst- og Sørlandet. Store vassdrag som Numedalslågen og Skiensvassdraget har nå svært god eller god tilstand.