Ef ekki væru sett litarefni í fóður eldislax þá væri hold hans ljósgrátt.

Norska ríkissjónvarpið (NRK) segir frá því í meðfylgjandi frétt að á undanförnum árum hefur þurft að snarauka magn litarefnanna til að ná fram rauðbleika litnum í eldislöxunum í sjókvíunum. Takmörk eru hinsvegar fyrir hversu mikið má nota af þessum efnum.

Hold villts lax er rauðbleikt vegna þeirrar fæðu sem hann fær í náttúrunni en þar étur hann mikið af ýmsu skeldýrum.

Eldislax er alinn á fóðri sem er að uppistöðu úr soja og ýmsum landbúnaðarvörum.

Nú eru í gangi rannsóknir, sem sagt er frá í frétt NRK, á því hvort mögulega megi rekja mikla útbreiðslu ýmissa sjúkdóma í eldislaxi og mikinn dauða eldisdýranna til skorts á þessum náttúrulega litarefnum.

Í fréttinni kemur fram að laxeldisfyrirtækin stýra styrk litarefnanna eftir því á hvað markað þau hyggjast selja eldislaxinn.

Í umfjöllun NRK segir:

… Laksens kjente rosa farge skyldes at fisken har en egen evne til å lagre fargestoffer fra maten den spiser i musklene. Denne evnen mangler andre fiskesorter, forteller forsker Trine Ytrestøyl ved Nofima.

Ytrestøyl har doktorgrad i pigmentering av laks og har jobbet med dette i over 20 år.

Når laksen lever og svømmer fritt i havet, i innsjøer og i elver spiser den mat som naturlig skaper rosa farge i musklene. Villaks livnærer seg ved å spise reker, rekeskall, kreps, alger og plankton.

– Den røde fargen hos laks og ørret kommer fra pigmentet astaxantin. Fisken kan ikke produsere dette fargestoffet selv, fargen kommer fra fôret, sier Ytrestøyl.

Men oppdrettslaksen får ikke tak i reker, kreps eller annen naturlig fôr som gir musklene farge. Oppdrettslaksen i merdene lever av industrielt fremstilt tørrfôr. Fisken spiser pellets. For å kompensere for mangel på fargestoffer fra fôret, blir maten tilsatt syntetisk fremstilt astaxantin.

Det er samme stoffet som gjør hummeren rød når den kokes, forklarer Ytrestøyl.

– Det syntetisk fremstilte astaxantin ligner det som finnes i naturen, og er ikke skadelig. Astaxantin er samtidig et antioksidant, sier Ytrestøyl.

Stoffet astaxantin kan også hentes fra en spesiell gjærtype.

Astaxantin inneholder stoffer som forbedrer immunforsvaret til laksen og som beskytter mot sykdom.

Under gytevandring overfører laksen fargen til eggene, derfor blir rognen også rødrosa.

Problemet for oppdrettsbransjen er at laksen i merdene ikke tar til seg fargestoffet i astaxantin så bra lenger.

Ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er blek eller ujevn rødfarge i laksen i økende grad blitt et kvalitetsproblem for norsk oppdrettslaks. Pigmentnivået i fisken blitt redusert de siste årene, og i 2020 ble det rapportert om de laveste pigmentnivåene i oppdrettslaksen noensinne.

– Oppdrettslaksen er de siste årene blitt hvitere, vi vet ikke årsaken, men vi forsker på å finne ut av dette, om det skyldes stress eller om det skyldes sykdom, forteller Ytrestøyl.

NRK har de siste månedene hatt flere reportasjer som viser et stort omfang av sykdommer blant oppdrettslaksen. Massedød i oppdrettsanlegg langs hele kysten fra Vestlandet til Møre, store utbrudd av lus, gjellesyk laks med pusteproblemer, selvdød laks som Mattilsynet mente var på vei ut til markedet er noen stikkord.

Spørsmålet er også om oppdrettslaksens reduserte evne til å ta opp fargestoffet også påvirker fiskehelsen. Det forskes det på nå.

Om det er en sammenheng mellom den reduserte rødfargen i fiskekjøttet og det økende omfanget av sykdomsutbrudd blant oppdrettslaksen vet ikke forskerne nok om ennå.